Smaken er som baken....

I det siste har æ tenkt litt over korsn smaka endre sæ etterkvert som man bli eldre. Og nu tenke æ på nåkka som æ e veldig gla i: mat. Rart korsn man plutselig bynne å spise ting (og som oftest faktisk LIKE dem) som du ALDRI hadde trudd du sku ete da du va yngre. Personlig har æ mange eksempla på det. Tomat og ketsjup va en stor nei i min gane da æ va lita og i tenåran. Æ har aldri likt verken det eine eller det andre. Men plutselig så bynte æ å spise litt ketsjup og nu kan æ jo nærmest ikkje leve uten det på visse ting (har man vært student så veit man kor viktig det kan være med ketsjup for å få makaronien etanes når det bynne å skrante på studielånet). Og tomata, særlig cherrytomata kunne æ ikkje leve for uten akkurat nu. Ingenting e vel som en "eksplosjon av smak når man tygge en søt cherrytomat i munnen? Mmmmm...

Da æ jobba i barnehagen i 2006 la æ merke tel at det va mange unga som spiste kvitost med kaviar under og æ undra mæ veldig over det, for kaviar va virkelig ÆSJ enda æ va 24 på den tia. Men så prøvde æ og nu kan æ nesten ikkje ete kokt egg uten kaviar på og like å ta brødskive med kvitost og kaviar på. Veldig godt!

Og når man snakke om ost. Detta e nemlig min siste "aha-opplevelse" innefor matsmak. Tel nu har æ bære holdt mæ tel gaudaost ka angår kvitost utenom litt græddost innimella osv, men jarlsbergost har æ holdt mæ langt unna. Den einaste plassen den e etanes på e på grandisen, da merke æ den ikkje. Huske den jula vi endelig fekk mikrobølgeovn i julegave. Sigbjørn og æ va i ekstase. Virkelig! Det gikk på ostesmørbrød over en lav sko heile resten av kvelden samt første juledag. Og såklart blei vi jo fri førr ost, nåkka som måtte gjøres nåkka med 2. juledag da butikkan åpna igjen. Æ va klar førr å handle omså kor mye ost nu som æ kunne smelte den i mikroen. Som sagt så gjort og pappa og æ dro ned tel Evenskjer for å handle. Æ sprang rett tel hylla der ostan lå. Det her va før vi fikk kilosbettan med gaudaost og æ va ute etter det største æ kunne finne såklart! Æ tok med mæ den største osten æ fant og bynte å bære i handlevogna tel pappa. Ikkje bære en, men minst 5 betta med den store osten. Da æ kom bortover og pappa så mæ sa han forsiktig: "Er du sikker på at du skal ha så mye av denna osten da?" Æ svarte fornærmanes at ja såklart skulle æ det! Æ sku jo ha ostesmørbrød jo! Og det va jo like lurt med store osta! Pappa prøvde nok en gang å forklare mæ at kanskje æ skulle ta de mindre, men æ va fast bestemt på at de her sku æ ha. Og sånn gikk det... Vi dro heim med 5 pakka ost som va stor og fin. Med en gang æ kom heim heiv æ mæ over den og lagde mæ to ostesmørbrød og satte mæ ned for å virkelig nyte dem. Det va da æ skjønte koffør pappa hadde spurt så veldig. Den osten smakte nemlig IKKJE som gauda. Den hadde mye meir smak og va absolutt ikkje nåkka god. Æ hadde såklart røska med mæ 5 pakka med JARLSBERG. Gjett om skuffelsen va stor da æ innså at det her greidde jo ikkje æ å ete nåkka av (og gjett om Sigbjørn hadde skadefryd, men det e ei anna historie). Enda på visa va at pappa stakkars blei settanes heilt tel februar (sannsynligvis) å ete jarlsbergost. Vi hadde jo tross alt 5 pakka som måtte etes opp, og den kunne jo ikkje bli dårlig heller :p

Denna episoden har hengt med mæ heilt sia og æ har ikkje ete nå særlig med jarlsbergost sia den gang. De få gangan æ har tatt feil hves æ har ete hotellfrokost har den skiva med ost blitt erstatta med vanlig gauda. Men for ikkje så lenge sia sku æ fikse mæ ei brødskive med ost heime i Tromsø. Ost ville æ ha og osten lå i en vanlig brødpose uten pakninga på. Æ fiksa mæ skive og bynte å spise. Ikkje før æ va kommet tel andre skiva innså æ at den litt annerledes, men gode smaken, va jarlsbergost. E det mulig? Æ har plutselig endra syn på den smaken også og nu har æ gått tel innkjøp av jarlsberg heller enn vanlig gauda heime.

Nu vente æ bære på ka det neste bli.... Det sku fanden ikkje forundre mæ om æ bynne å like ræke neste gang... Det hadde vært heilt absurd, for det fordræg æ ikkje...

Heiskultur

Æ har tenkt litt på det her med å ta heis i det siste og norman førr det med heis og heiskultur og slikt. Egentlig har æ bære ett spørsmål: Kor mange etasja e det "lov" å ta heisen?

Det æ tenke på e i hovedsak når man tar heisen opp. Æ har jo lurt mæ tel kontorplass på Børre sett kontor i teorifagsbygget på UiTø den her høsten og han har kontor i 5. etasje. Sia æ ikkje akkurat e av den mest sportye typen her i verden så har det blitt endel heistaking, forsåvidt ikkje bære i høst, men liksom generelt og. Allikevel så føle æ liksom at det ikkje e lov å ta heisen hves man bære ska EN etasje opp. Faktisk syns æ det e veldig irriteranes med folk som gjør det. EN etasje liksom? Selv Æ greie faktisk å kræke mæ opp de to trappen det tar å gå opp en etasje uten å høres ut som en fesk på land. Nu snakke æ såklart ikkje om folk som har rullestol, krykke, barnevogn, hjertefeil og etc som gjør det naturlig førr dem å måtte ta heisen, men om heilt vanlige studenta og andre. For det første så skjønne æ liksom ikkje heilt poenget. Hves man står nede i 2. etasje og heisen e oppe i 4. eller 5. etasje så må man jo trøkke og vente på at den ska komme ned og det kan jo nån gang ta litt tid. Ikkje mye, men litt gjør det jo. Så ska man vente på at døran går opp, man sjøl går inn, trøkke på knappen og så vente på at døra går igjen før heisen bynne å gå opp. La gå, det finnes en knapp i heisen som æ kalle førr "heisdøra igjen fortere", men æ trur heilt ærlig at den ikkje gjør ting så mye kjappere enn hves man bære vente. Uansett... All den her tia det tar for å få komme sæ i heisen og opp EN etasje bruke faktisk litt lengre tid enn å bære GÅ opp trappa. Så det e ikkje tidsbesparanes med unntak av hves heisen kanskje står i etasjen du e i, men det e jo egentlig nåkka som nesten aldri skjer. Sånn e det bære...

En anna ting som irritere mæ med det her e følgende: Man e fleire som vente i 2. etasje og ska oppover med heisen. Heisen kjæm, man går inn, æ trøkke på 5. etasje og den den andre personen trøkke på 3. etasjen. Æ bruke å kjenne at æ bli litt irritert æ. Akkurat som den freske personen på sia av mæ (som sikkert e en jusstudent og. Sorry, men æ måtte få det ut!) kaste bort tia mi med å ikkje gidde å gå opp trappa EN etasje. For når den personen har gått av i 3. etasje så må jo Æ vente på at døra ska gå igjen og at heisen ska fortsette oppover. Boooooring!

Personlig så syns æ det e flaut å bære ta heisen opp EN etasje hves æ ikkje har en veldig god grunn tel det. Æ e nesten så smått irritert over det her at æ har løst å sei at det e ikkje LOV å ta heisen opp bære EN etasje hves man ikkje har en god grunn.

Nu kan jo såklart folk sei: "jammen koffør GÅR ikkje bære DU trappa da, hves du syns det e så ille?". Men æ GJØR jo det. Æ går opp hves æ ska EN etasje opp. Det har faktisk hendt at æ har gått trappa hves æ ska TO etasja opp og, men det e bære hves æ føle mæ skikkelig crazy en dag. Æ har jo allerede sagt at æ ikkje e verdens sprekaste og sånn e det nu bære, men allikevel så GÅR æ trappa hves æ bære ska opp EN etasje og ikkje har nåkka anna å bære på enn mæ sjøl (tungt nok det nån gang og ska æ sei dåkker), sekken min og evt nåkka anna krims krams i nævvan. Og ærlig talt så kan nu ikkje Norges lover være SÅ tung vel???

Årskavalkade

Etter at nyttåret e overstått og man har kommet sæ litt om så e det vel sånn at man burde tenke over året som har gått og høydepunktan og nedturan i året. Har lagt merke tel at det e fleire som har gjort det og æ trur æ ska hive mæ utpå en sånn en æ og.

2008 starta førr min del med en god del angst over mastergraden min. Skrivesperre og panikk angreip mæ fra alle fronta samtidig føltes det som og det va mange ganga æ fant mæ sjøl peise våken om natta og gråtanes på kveldan. Etterkvert så greidde æ da fakitsk å komme mæ iland med mastern min og blei ferdig tel normert tid, mye takka være veiledern min og resten av familien som rådgav mæ da æ hulkanes ringte heim. Men sannsynligvis hadde det å gjøre med at sivilstatusen min endra sæ og æ trengte iallfall ikkje å føle at æ MÅTTE fære på jakt kvær fredag og lørdag førr å finne en drømmemann. Det tok bære en kveld ut på byen på rette lørdagen og så gikk det bære slag i slag tel æ hadde en kjærest som kunne roe masternervan mine på heiltidsbasis. Dermed kunne æ og roe mæ ned ka angikk fæsting (kunne, men æ sa ikkje at æ faktisk gjorde det;)).
Videre så e det nok en høydare at æ sto på slalomski igjen etter gudan veit kor mange år med pause fra det. Æ vil nok tru at board-babe'en og slalom-hunk'en æ va ilag med enda gapskratte av min aller første tur bære ned tel heisen som gikk heilt i vasken og endte med at æ lå og kava i skavla nederst i bakken... Flaaaaaut :p Men uansett så overlevde man faktisk det og, med rett veiledning av en veeeeldig tålmodig lærer :)
Så bynte æ jo faktisk i fast arbeid og kan ikkje be om studentrabatt på nåkka som helst meir. Vardobaikis museumsforprosjekt va mitt arbeid framover ei stund ja og det e både lærerikt og frustreranes fordi æ ikkje hadde så mye peiling på det her arbeidet i det heile tatt.
Samboer har man og blitt og en ny familie har man og fått med alt av tilbehør som følge med av både forpliktelsa og morsomheta.

Men når man ska summere opp året så e det ikkje bære de gode tingan som dukke opp, i løpet av et år oppleve man ting som kanskje ikkje e så hyggelig og. Da onkel datt fra laen tel fjøsen og knakk ryggen i mai holdt vi alle pusten og lurte på korsn det her sku gå. Han som va aktiv med å gå måtte plutselig sette i rullestol. Heldigvis hadde han englevakt og e i full gang med å trene sæ opp, sterk som han e og ikkje typen som gir opp med det første.
Men så blei tante sjuk og døde brått på høsten. Fremdeles føles det uvirkelig og det virke som om æ ikkje heilt har skjønt at ho virkelig e død enda selv om man virkelig merke det i de små tingan i hverdagen iblant.
Høsten generelt har egentlig vært ei litt slitsom tid førr mæ syns æ, både med de små og de store ting i livet. Kanskje det har nåkka å gjøre med det her med å bli voksen og å venne sæ tel at man ikkje e student meir og dermed ikkje kan fjase for mye før virkeligheta innhente dæ igjen. Det finnes ei tid i livet førr alt seies det, men æ trur kanskje æ trenge lengre tid enn andre førr å fatte det, legge en fase bak mæ og tre inn i neste... Mørketia har liksom virka mørkere enn vanlig i år, men nu bynne jo sola å komme telbake og da bruke det å gå lettar :)

Alt i alt så har 2008 vært et fint år tross av de ting som trekke det ned. Æ e ferdigutdanna og har faktisk en jobb. Æ har funne mæ nån som æ virkelig føle æ (i fare førr å bynne å høres ut som en klisje her, men allikevel) matche med og som æ bli meir og meir gla i, æ har fått mæ tre bonusbarn som alle har sine kvaliteta og egenskapa æ sette pris på, en bonushund som også e heilt fantastisk morsom, æ har gode venninne og gode kompisa som æ sette veldig stor pris på og æ har jo helsa mi (e det ikkje det de bruke å sei når de dræg på åran? ;)).

Vel blåst 2008. Æ ser førr mæ at 2009 kan bli enda bedre på andre måta i livet bære æ får innsett at det nye året faktisk E i gang og slutte å skrive 2008 på alle datoa æ skriv ;)

Husmorskolen næste

I dag har æ vært et skikkelig husmorsemne. Dro heim nån time tidliger fra jobb fordi æ hadde sånn sykt skrivesperre på rapporten. Fant ut at æ kunne heller fære heim og gjøre nåkka anna enn å trøkke der med på kontoret. Følgende gjorde æ på bære nån få tima:

*Buss tel byen
*Innom Taras og kjøpte en julegave pluss et par andre butikka for litt merkelappa osv
*Gikk heim (ja, har dåkker gått den bakken oppover eller? E ikkje bære, bære når man e sjuk!)
*Gikk ned i kjellern og satte på en vaskemaskin med sengklea samtidig som æ rota rundt i frysern for å se ka æ sku lage tel middag tel gubben kom heim seinar
*Fant en bette ribbe som bære va å tine og varme litt på panna - og så æ gjor
*Laga potetbåta HEILT sjøl (ja okei. Æ måtte ringe Maria for å høre kor lenge og kor mange grader, men allikevel)
*Rydda kjøkkenet og litt i stua

Så va maten klar og æ ringte Børre for å høre kor han va i løypa... Åjaaa... Ikkje heime før om minst ei halvtime...Hmmm... Okei da...

*vaska dassen, badekaret og vaskan
*henta vasken i kjellern og satte på enda en
*Satte like gjerne en brøddeig ferdig tel heving akkurat da Børre kom inn døra

Jepp... Så åt vi... Og så rakk æ å pakke inn et par julegava som ska sendes og som ikkje ska sendes. Og så har æ vaska og hengt opp enda en vask og fått (om æ må få skryte av det sjøl) steike gode brød!

Husmorskolen neste? jadda :)

Spark og stjernehimmel

For nån daga sia (på tirsdagen faktisk) gjorde æ nåkka som æ ikkje har fått gjort på veldig lenge, men som æ hadde planlagt i fleire daga. Sparketur! Lørdagen va pappa og æ ute og henta ned en av sparkan vårres fra oppunder garasjetaket og plasserte den lett tilgjengelig under verandaen vårres. Der fekk den stå tel æ fekk besøk og den o'store sparkedagen som va planlagt i mett hau tel mandagskveld. MEN, da mandagen kom og æ så ut kontorvinduet mett like før vi skulle fære heim blei æ skuffa. Regn! Faen! Klart bli det godt sparkeføre når det e glatt ute, men det e jo ikkje like hyggelig å sette eller stå pessblaut på sparken, da e liksom litt av sjarmen borte. Heldigvis slo det om tel kaldvær igjen natt tel tirsdag og DA etter jobb fekk vi kledd på oss skikkelig og hevve oss ut.

Og førr en tur! Første etappe tel krysset va et eventyr i sæ sjøl med to tullinga ståanes på meian ned tel Borken i ubalanse og for ikkje å snakke om å nesten renne ned ei tante og en hund rett nedfor oskarbakken. E jo et under at det gikk bra! Men for et sparkeføre! Først gikk vi heilt opp tel Bjerkelihøgda og så rant vi ned heile veien. Nostalgisk nærmest, førr sist gang æ gjorde det va sikkert da æ va på tur heim fra Boltås skolen en skabmadag for mange år sia. Einaste forskjellen va at settanes på sparken hadde æ Børre og ikkje Jeanette som brukte å være min pasasjer i skoletia. Hyperaktiv av farta og vinden som suste i håret vårres bestemte vi oss førr å gå over og renne ned tel Fossmoa og. Akkurat i det vi satte fart forbi svingen hos tante ardis huska æ det: Det e jo faen ikkje gatelys nedover der! Og mørkt va det! Panikken greip mæ litt (sia det va æ som styrte) for det va en hælvettes fart vi hadde nedover. Her va det bære å prøve å holde sæ ca medt på veien og holde sæ på meian. Heldigvis gikk det også bra, men på tur heim erklærte Børre at han skulle styre og æ skulle sette på nedover forbi Levald og mot krysset. Krysset som vi med nød og neppe greidde å svinge inn i med den farta vi hadde (det lønne sæ å ha nån kilo ekstra når man har pasasjer på sparken ;)). Siste bakke ned mot Borken holdt virkelig på å gå gaiken da tanaværingen tok en litt for hard innersving og holdt på å styre oss i grøfta (sjøl om han sjøl hevde han hadde full kontroll så tvile æ litt).

Uansett va vi kald, men fornøyd etter å ha hatt årets første sparketur. Tel jula har æ store planer om å samle fleire folk så vi kan kjøre tog nedover Bjerkelihøgda. DET hadde vært nåkka!

Biblioteket - et barndomshjem

I dag har mamma, pappa, Magne og æ vært i Harstad. Vi måtte stå opp i otta og kjøre i 9 tia tel byen fordi de andre tre sku i grottebadet og grottebadet på en lørdagsformiddag e jo et eventyr så dermed avgårde tidlig og akkurat tel de åpna. SJøl sku æ ikkje være med å svømme, av den enkle grunn at æ ikkje orka å "lokke på eventuelle haia" i bassenget, men med tel byen for æ nu uansett. I går kveld før æ sovna lå æ og lurte på ka æ sku finne på mens de andre bada. Selvsagt kunne æ fære å shoppe, men det va liksom ingenting æ egentlig hadde løst å shoppe (i know, pretty crazy!) så æ bestemte mæ førr at æ sku fære på biblioteket en tur iallfall. Og så gla æ e for at æ gjorde det.

Bibben i Harstad e jo såklart ikkje heilt ukjent for mæ. Med en pappa som e bibliotekkar og delvis har jobba i harstad (annakver lørdag en periode) så har æ vært mye der i mine yngre dager. Det brukte å være standard at æ fulgte med pappa tel harstad mens han va på jobb. Sjøl kunne æ flakse rundt i byen å kjøpe mæ juggel og stæsj som æ ikkje hadde behov for og ete en hamburger på havnepavilliongen. Va standard det. Men æ tilbringte en god del tid inne på bibben og. Gikk rundt i hyllan og fant en masse bøker, cda, filma osv som æ enten satte mæ ned å leste/hørte på eller som æ lånte med mæ. Ellers så satt æ inne på personalet sett rom og inne på det som va pappa sett kontor.

Da æ kom inn på biblioteket i dag så kom alle de her minnan over mæ. Heilt sjølsagt gikk æ opp i andre etasjen og fant avdelinga kor de hadde avisa og blader så æ kunne drekke kaffen min, spise sjokoladen min og lese og følte mæ med en gang heime. I tellegg måtte æ gå forbi den plassen som en gang i tia resulterte i at Eva og æ blei uvenna HEILT fra Harstad tel Evenskjer en gang. Æ ska ikkje gå inn i detalja, men det hadde med sisten, læsta og nån sin latter å gjøre. I tellegg kom æ da tel å huske på de gangan æ hadde tørka støv av hyllan på bibben på OD-dagen og alle de gangan æ og Eva har sotte i gang brannalarmen i heile kulturhuset pga vaffelsteikinga inne på pappa sett kontor da bibben hadde åpen dag. Det va standard kvært år at vi to va ansatt førr å steike vafla og kvær gang satte vi i gang alarmen, uansett om vi hadde vinduet åpent. Og de gangan vi HADDE vinduet åpent på fullt gap va det jo mye artiar å rope ned tel folk som gikk på gata og late som vi va hærrens engla som sku velsigne dem. Av en eller anna grunn trur æ ikkje folk beit på det sia hærrens engler neppe hadde en sånn trillanes latter som vi to hadde da vi ikkje greidde å holde oss meir. Engelen Gabriel med latterkrampe e kanskje ikkje så overbevisanes...

Det heile endte uansett med at æ blei væranes på bibben i dag i fleire time, uten at æ egentlig la merke tel det. Æ va nesten litt snurt da mamma sendte melding etter to tima og sa at nu venta de på mæ utfor, æ va jo ikkje halvferdig med å kike i hyllan etter fleire minna. Men fint va det og rart på et vis at den plassen og nesten e som et lite barndomshjem...

Revolusjonen e her!

Det suse en revolusjon over landet. Og det nye og revolusjoneranes e det digitale bakkenettet. Lenge har vi jo vesst at man etterkvert bli å miste tv-signalan hves man ikkje har parabol eller anna digitale duppedingsa førr å få inn signalan. Allerede har de begynt å slå av sørpå, mens her nordpå kan vi enda vente litt med å få svarte tv-skjerma. Det e nu iallfall en av tingan som e bra med å bo nordpå: når sånne ting skjer så skjer det aller sist i nord norge :)

Det her med digitalt bakkenett har vært oppe tel diskusjon heime i Skådens hus i Planterhaugen. Korsn kanala ska man ha? Korsn pris ska man betale? Og setninge som "koffør ska vi betale førr alle de her andre kanalan når vi bære vil ha de tre vi har nu?" og "når skal vi få tid til å se på alle disse kanalene man må betale dyre dommer for da?" har vært flittig brukt i diskusjonan. Sjøl har æ ikkje lagt mæ så mye oppi diskusjonen heime sjøl om æ sikkert e den som bruke tv'en flittigast når æ e heime.

Da æ kom heim nu på mandagen va det fullt liv og røre i huset i skogen. For det første va fyren som skulle installere varmepumpeanlegget i stua der og arbeidde for full mundur. Jepp... Nu ska det bli varmepumpe i huset som kan brukes som klimaanlegg om sommern, genialt spør du mæ! Etter at den fyrn hadde instruert pappa og mæ i bruk av fjernkontrollen tel "anlegget", han hadde drukke en kopp kaffe og fått betalt så satt mamma, pappa, Magne og æ foran tv'en og sløva. Snart skulle oddasat bynne på nrk og vi sku benkre oss foran for å se nyhetan i sameland. Det va da æ oppdaga det. Kanalen på tv'en sto jo på nrk2, IKKJE nrk1. Katti hadde vi fått nrk2 måtte æ spørre mæ sjøl? Pappa tok så triumferanes opp en svart og fin fjernkontroll (som æ heller aldri hadde sett før) og sa: "har ikke vi en slik fantastisk boks vi da?" mens mamma fulgte opp med: "Ja, har ikkje Ivan vært her og fiksa førr oss?". Revolusjonen va et faktum. Skådenhuset hadde fått fleire kanala enn de tre vanlige og ikkje nok med at det va fleire kanala, det va MANGE fleire kanala. Æ trudde aldri den dagen sku komme at æ kunne ligge å se på tv3 eller Family Guy og Simpson i stua heime i Planterhaugen, men nu va altså den dagen kommet. Det verste e at æ trur både mamma og pappa nyt det faktum at de kan se på fleire ting. Pappa glede sæ veldig over TV2 filmkanalen og sportskanalan som gjør at han faktisk kan få sett fotballkampan som går. Mamma like det faktum at det e program som discovery kor man kan se fleire nyttige dokumentara pluss at ho kan se andre ting enn "dårlige, billige tv-seria som TVNorge har henta inn" hves ho ska sløve.

Og alle dåkker som trudde æ sku skrive om Obama sin seier i USA.... overlate det tel andre æ sjøl om æ syns det også e revolusjoneranes bra :)