mandag 21. september 2009

Ode til min mobiltelefon

Æ har kjøpt mæ en ny mobil. Fine nye w 890 mobilen min. Slank, svart og så kan man overføre musikk på den. Akkurat korsn æ ska gjøre det, har æ ikkje skjønt enda, men det kjæm nu vel etterkvert når æ trenge å lære det. Æ har jo mitt lille røde gull som æ bruke når æ trenge det, så æ stresse ikkje med å lære mæ det. Æ har overført de sangan æ vil ha tel ringetone og den æ vil ha tel alarmen min så det får holde med det.
Det e nåkka med en ny telefon som e heilt fantastisk. Man vakte den som om det skulle være det kjæreste du har og en stund så e den jo kanskje det kjæreste man har.

Men det e nåkka vemodig med å bytte telefon kjenne æ. Ved å ta i bruk en ny telefon betyr det at æ må legge vekk den gamle og det kjennes litt rart. Den gamle telefonen min har æ hatt sia 2005, i november bli det faktisk 4 år sia. Det e lenge og æ har fått et kjærlighetsforhold tel den, rett og slett. Den har vært gjennom tykt og tynt med mæ og selv om den har irritert VETTE av mæ med å klikke litt mongo, så e æ jo glad i den. Men det va på tide å ta farvel allikevel. Joystick'en fungerte ikkje heilt som den skulle og mange ganga har æ irritert mæ over at den ikkje fungere nedover og at æ må bla oppover tel å få tak i det æ ska ha. Eller da når den KUN virka nedover og INGEN andre veia. Steike det va en utfordring. Og i fjor i jula så fekk den rett og slett "slag" og va lam på nesten heile høyre side, såpass lam at æ ikkje fekk trykka pinkoden min. Da måtte æ ta i bruk en gammel telefon æ hadde. Men i mai så funka den plutselig igjen og sia da har vi stort sett vært gode venna. Men etterkvert merka man at den bynte å bli gammel og sliten. Den slo sæ av og på i tide og utide og lada ikkje heilt som den skulle, nåkka som kunne være veldig irriteranes hves man trudde man lada telefonen en natt og man skulle på lang kjøretur dagen etter med "low battery" skrikanes fra den. Men telslutt e det som med et gammelt kjæledyr: man må bære innse at tida e inne og at man må sleppe taket så den slepp å lide meir. Og det va det æ og måtte innse. Telefonen trenge å kvile og æ måtte sleppe taket og finne mæ en ny en.

Så... hvil i fred lille k 750i. Du har tjent mæ godt og vi har hatt a hell of a ride de åran som vi fikk. Nu søv den trygt og godt i skuffa nede på pikerommet mitt.

lørdag 5. september 2009

Gamle vs nye handduka

Æ har blogga om det her en gang for lenge sia, men det va i en anna blogg i en anna tid og som unigtroms.no har vært så elskverdig å bære slette for mæ. Bitter, neida ikkje i det heile tatt. Egentlig burde æ sjøl ta mine forbehold og legge blogginnleggan mine inn i ei egen mappe på maskina mi samtidig som æ legg de ut på nett, så æ veit at æ har de i telfelle ting bli sletta...

Anyway... Det va ikkje det æ skulle snakke om. Det her handle om handduka. Ja, dåkker leste rett, handduka. Det e alltid snakk om at handdukan ska være så myyyk og gooood å ha rundt sæ og man ska bruke tøymykner så de bli mjuk og fin. Vel, æ e egentlig av en litt anna oppfatning æ. Æ like at handdukan e litt mindre myk og æ har en veldig god og praktisk grunn tel det. Da bli æ faktisk tørr. For let's face it, man bli IKKJE tørr av nye og mjuke og deilige handduka. Det føles liksom mest som de bære gnir vannet utover på kroppen din og du føle at du må lufttørke i minst ei halvtime etterpå, fordi handduken har bære ikkje gjort jobben sin. Særlig når æ ska tørke håret. Det nøtte ikkje kor mye æ gnir, det e nesten like vått. Det heile ende opp med at æ bære må bruke handduken som en slags "risteanretning" for å riste håret mett tørt. Galskap! Og så loe de også. Du må jo nesten dusje en gang tel ETTER at du har tørka dæ, fordi handduken levne en masse lodotta på heile kroppen din.

Nei, takke mæ tel gamle slitte og ikkje minst RUE handduka som har vært vaska så mange ganga uten tøymykner at man faktisk kan stille dem på gulvet så de står, av sæ sjøl. Du veit at du kjæm tel å bli skikkelig tørr og god når handduken e så ru at det nesten føles så det øverste hudlaget dett gnis av. Det e da man veit at man ikkje trenge å dusje enda en gang fordi handduken har lagt igjen lodotta over heile dæ. Gamle handduka gjør ikkje det, sikkert fordi de ikkje har nåkka igjen og det e nok derfor de e såpass ru og bra på tørking som de e.

Egentlig burde det finnes en plass kor man bære kan få kjøpt utvaska handduka, ferdig ru og tel å plasseres ståanes på gulvet. Så slepp man alt det her styret med å vaske den nye handduken altfor mange ganga før man bli fornøyd... Kanskje det e en forretningside på gang her...? I såfall så har æ copyright'a den NUH ;D