fredag 20. februar 2009

Smaken er som baken....

I det siste har æ tenkt litt over korsn smaka endre sæ etterkvert som man bli eldre. Og nu tenke æ på nåkka som æ e veldig gla i: mat. Rart korsn man plutselig bynne å spise ting (og som oftest faktisk LIKE dem) som du ALDRI hadde trudd du sku ete da du va yngre. Personlig har æ mange eksempla på det. Tomat og ketsjup va en stor nei i min gane da æ va lita og i tenåran. Æ har aldri likt verken det eine eller det andre. Men plutselig så bynte æ å spise litt ketsjup og nu kan æ jo nærmest ikkje leve uten det på visse ting (har man vært student så veit man kor viktig det kan være med ketsjup for å få makaronien etanes når det bynne å skrante på studielånet). Og tomata, særlig cherrytomata kunne æ ikkje leve for uten akkurat nu. Ingenting e vel som en "eksplosjon av smak når man tygge en søt cherrytomat i munnen? Mmmmm...

Da æ jobba i barnehagen i 2006 la æ merke tel at det va mange unga som spiste kvitost med kaviar under og æ undra mæ veldig over det, for kaviar va virkelig ÆSJ enda æ va 24 på den tia. Men så prøvde æ og nu kan æ nesten ikkje ete kokt egg uten kaviar på og like å ta brødskive med kvitost og kaviar på. Veldig godt!

Og når man snakke om ost. Detta e nemlig min siste "aha-opplevelse" innefor matsmak. Tel nu har æ bære holdt mæ tel gaudaost ka angår kvitost utenom litt græddost innimella osv, men jarlsbergost har æ holdt mæ langt unna. Den einaste plassen den e etanes på e på grandisen, da merke æ den ikkje. Huske den jula vi endelig fekk mikrobølgeovn i julegave. Sigbjørn og æ va i ekstase. Virkelig! Det gikk på ostesmørbrød over en lav sko heile resten av kvelden samt første juledag. Og såklart blei vi jo fri førr ost, nåkka som måtte gjøres nåkka med 2. juledag da butikkan åpna igjen. Æ va klar førr å handle omså kor mye ost nu som æ kunne smelte den i mikroen. Som sagt så gjort og pappa og æ dro ned tel Evenskjer for å handle. Æ sprang rett tel hylla der ostan lå. Det her va før vi fikk kilosbettan med gaudaost og æ va ute etter det største æ kunne finne såklart! Æ tok med mæ den største osten æ fant og bynte å bære i handlevogna tel pappa. Ikkje bære en, men minst 5 betta med den store osten. Da æ kom bortover og pappa så mæ sa han forsiktig: "Er du sikker på at du skal ha så mye av denna osten da?" Æ svarte fornærmanes at ja såklart skulle æ det! Æ sku jo ha ostesmørbrød jo! Og det va jo like lurt med store osta! Pappa prøvde nok en gang å forklare mæ at kanskje æ skulle ta de mindre, men æ va fast bestemt på at de her sku æ ha. Og sånn gikk det... Vi dro heim med 5 pakka ost som va stor og fin. Med en gang æ kom heim heiv æ mæ over den og lagde mæ to ostesmørbrød og satte mæ ned for å virkelig nyte dem. Det va da æ skjønte koffør pappa hadde spurt så veldig. Den osten smakte nemlig IKKJE som gauda. Den hadde mye meir smak og va absolutt ikkje nåkka god. Æ hadde såklart røska med mæ 5 pakka med JARLSBERG. Gjett om skuffelsen va stor da æ innså at det her greidde jo ikkje æ å ete nåkka av (og gjett om Sigbjørn hadde skadefryd, men det e ei anna historie). Enda på visa va at pappa stakkars blei settanes heilt tel februar (sannsynligvis) å ete jarlsbergost. Vi hadde jo tross alt 5 pakka som måtte etes opp, og den kunne jo ikkje bli dårlig heller :p

Denna episoden har hengt med mæ heilt sia og æ har ikkje ete nå særlig med jarlsbergost sia den gang. De få gangan æ har tatt feil hves æ har ete hotellfrokost har den skiva med ost blitt erstatta med vanlig gauda. Men for ikkje så lenge sia sku æ fikse mæ ei brødskive med ost heime i Tromsø. Ost ville æ ha og osten lå i en vanlig brødpose uten pakninga på. Æ fiksa mæ skive og bynte å spise. Ikkje før æ va kommet tel andre skiva innså æ at den litt annerledes, men gode smaken, va jarlsbergost. E det mulig? Æ har plutselig endra syn på den smaken også og nu har æ gått tel innkjøp av jarlsberg heller enn vanlig gauda heime.

Nu vente æ bære på ka det neste bli.... Det sku fanden ikkje forundre mæ om æ bynne å like ræke neste gang... Det hadde vært heilt absurd, for det fordræg æ ikkje...

fredag 13. februar 2009

Heiskultur

Æ har tenkt litt på det her med å ta heis i det siste og norman førr det med heis og heiskultur og slikt. Egentlig har æ bære ett spørsmål: Kor mange etasja e det "lov" å ta heisen?

Det æ tenke på e i hovedsak når man tar heisen opp. Æ har jo lurt mæ tel kontorplass på Børre sett kontor i teorifagsbygget på UiTø den her høsten og han har kontor i 5. etasje. Sia æ ikkje akkurat e av den mest sportye typen her i verden så har det blitt endel heistaking, forsåvidt ikkje bære i høst, men liksom generelt og. Allikevel så føle æ liksom at det ikkje e lov å ta heisen hves man bære ska EN etasje opp. Faktisk syns æ det e veldig irriteranes med folk som gjør det. EN etasje liksom? Selv Æ greie faktisk å kræke mæ opp de to trappen det tar å gå opp en etasje uten å høres ut som en fesk på land. Nu snakke æ såklart ikkje om folk som har rullestol, krykke, barnevogn, hjertefeil og etc som gjør det naturlig førr dem å måtte ta heisen, men om heilt vanlige studenta og andre. For det første så skjønne æ liksom ikkje heilt poenget. Hves man står nede i 2. etasje og heisen e oppe i 4. eller 5. etasje så må man jo trøkke og vente på at den ska komme ned og det kan jo nån gang ta litt tid. Ikkje mye, men litt gjør det jo. Så ska man vente på at døran går opp, man sjøl går inn, trøkke på knappen og så vente på at døra går igjen før heisen bynne å gå opp. La gå, det finnes en knapp i heisen som æ kalle førr "heisdøra igjen fortere", men æ trur heilt ærlig at den ikkje gjør ting så mye kjappere enn hves man bære vente. Uansett... All den her tia det tar for å få komme sæ i heisen og opp EN etasje bruke faktisk litt lengre tid enn å bære GÅ opp trappa. Så det e ikkje tidsbesparanes med unntak av hves heisen kanskje står i etasjen du e i, men det e jo egentlig nåkka som nesten aldri skjer. Sånn e det bære...

En anna ting som irritere mæ med det her e følgende: Man e fleire som vente i 2. etasje og ska oppover med heisen. Heisen kjæm, man går inn, æ trøkke på 5. etasje og den den andre personen trøkke på 3. etasjen. Æ bruke å kjenne at æ bli litt irritert æ. Akkurat som den freske personen på sia av mæ (som sikkert e en jusstudent og. Sorry, men æ måtte få det ut!) kaste bort tia mi med å ikkje gidde å gå opp trappa EN etasje. For når den personen har gått av i 3. etasje så må jo Æ vente på at døra ska gå igjen og at heisen ska fortsette oppover. Boooooring!

Personlig så syns æ det e flaut å bære ta heisen opp EN etasje hves æ ikkje har en veldig god grunn tel det. Æ e nesten så smått irritert over det her at æ har løst å sei at det e ikkje LOV å ta heisen opp bære EN etasje hves man ikkje har en god grunn.

Nu kan jo såklart folk sei: "jammen koffør GÅR ikkje bære DU trappa da, hves du syns det e så ille?". Men æ GJØR jo det. Æ går opp hves æ ska EN etasje opp. Det har faktisk hendt at æ har gått trappa hves æ ska TO etasja opp og, men det e bære hves æ føle mæ skikkelig crazy en dag. Æ har jo allerede sagt at æ ikkje e verdens sprekaste og sånn e det nu bære, men allikevel så GÅR æ trappa hves æ bære ska opp EN etasje og ikkje har nåkka anna å bære på enn mæ sjøl (tungt nok det nån gang og ska æ sei dåkker), sekken min og evt nåkka anna krims krams i nævvan. Og ærlig talt så kan nu ikkje Norges lover være SÅ tung vel???