torsdag 10. februar 2011

Solfri!!!

Denna uka har gådd merkelig fort. Plutselig slo det mæ at det faktisk e fredag i mårra og at det e helg igjen. Æ syns liksom at det nettopp va mandag og at æ va trøtt som en kråke pga for lite søvn i helga... I dag tenkte æ litt på ka det va som gjorde at uka har gådd så fort og æ har kommet frem til at det må være det faktum at sola virkelig e kommet fram den her uka.

Æ har kontor i 2. etasje på UB men sett ikkje atme vinduet der, allikevel har æ merka at kontoret har vært usedvanlig lyst den her uka og når æ har snudd mæ tel vinduet så har æ skjønt at det e fordi den fantastiske sola e telbake etter månedsvis med dvale. Det e nåkka heilt sinnsykt med at sola kjæm telbake igjen. Alle bli liksom litt crazy og det e LOV å være crazy, litt som at det e lov å være litt crazy når det e fullmåne. I dag kom sola gjennom vinduet igjen og æ fant ut at æ skulle gå ut en tur og myse på sola. Når æ går ut av kontoret kjæm æ liksom rett inn der kor det e en masse lesesalsplassa og da æ kom ut i dag så æ en fyr som pressa ansiktet mot vinduet for å se på sola. I lunsjen i går fløtta folk sæ etter sola og sto å åt brødskiva i vinduet heller enn å sette med bordet. (okei, det siste va egentlig å legge litt på, men vi va uansett alle gla for å se sola).

Etter å ha kjøpt mæ en iskaffelatte på Mix´en bynte æ å tenke på korsn det va når æ va unge og sola kom telbake og æ huska på at vi brukte å få solfri når sola kom. Med en gang vi så nåkka som kunne være et HINT av sol etter mørketia så bynte vi å mase om solfri på skolen. Alle sammen va veldig oppmerksom på om det va nåkka lysforandringe i den tia her for å kunne få bli den første tel å kauke: "SOLA! Ole, Ole, Ole! Kan vi få solfri???". Når æ tenke mæ om bynte vi vel allerede i desember å se etter sola, og sikkert prøvde vi oss på den et par ganga når det kom et plutselig lys utanfra og vi håpte på at lærarn ikkje skulle skjønne at det va plogen som dura forbi med blinkanes lys. Som oftest greidde vi ikkje å lure læreran vårres. Men når vi virkelig fortjente det og sola virkelig kom, da fikk vi solfri. Da kunne vi bære smekke igjen bøkern, pakke sekken og komme oss heim, i sola. Ofte har æ lurt på koffør vi fikk solfri og om andre skola praktiserte det. Grunnen tel solfri e vel kanskje så enkel som at det faktisk e lenge sia man har sett sola og at man burde heller komme sæ ut å leke i den heller enn å sette inne, nåkka som æ personlig syns e meget fornuftig. Når det kjæm tel om andre praktiserte det, så veit æ at Trøssemark skole gjorde det, men æ e usikker på om andre gjorde det. Iallefall veit æ at venninnan mine sørpå som æ fortalte det her til lurte på koffør i alle daga man skulle få gå fra skolen bære fordi SOLA kom medt på vintern, ka va så spesielt med DET, liksom?

Uansett, fint med solfri va det iallefall og tradisjonen med solfri syns æ e en kjempetradisjon som æ håpe iallefall Boltås skole fremdeles ivaretar. Faktisk syns æ fleire burde ta opp tradisjonen, hves de ikkje praktisere den. Det e faktisk mulig at æ bli å troppe opp på jobb i mårra, vente på at sola kjæm og så springe inn tel sjefen og sei: SOLA! Stein, Stein, Stein! Kan vi få solfri???"

Muligens.... Iallefall bli æ å gå ut å myse på den skulle den dukke opp i mårra også ;)

mandag 7. februar 2011

Minner fra et bibliotek...

Har herved jobba ei uke i min nye jobb og sålangt trives æ godt. Æ sett på universitetsbiblioteket (UB) i Tromsø og det e på mange måta både godt og rart å komme telbake hit igjen. Æ har sotte mange tima og daga på lesesalsplassan på UB og ikkje minst tilbringte æ masse tid inne på datasalen "Ember" før det blei vanlig at vi drassa med oss laptop'an med på universitetet eller man fikk egne datasale fordi man blei masterstudent.

Æ har tidligere blogga om at æ alltid føle mæ veldig heime og komfortabel på bibliotek og så gjør æ også nu når æ e telbake på UB. Selv om det e nån år sia æ har studert her så e det liksom visse ting som ikkje forandre sæ. Et eksempel e doan. Det e fremdeles de samme løse flisan og de samme døran som trenge en spesiell "touch" før du greie å låse de igjen (og forsåvidt opp igjen også) når du ska på do. Det minne mæ forresten om et morsomt minne fra mitt første år som student her på UiT kor en bekjent av mæ ikkje hadde lært sæ triksan med låsan og ikkje greidde å komme sæ ut på første forsøk. I dødsangst ringte personen til mæ minst 5 ganga uten at æ hørte telefonen. Heldigvis kom personen sæ ut og vi har flirt mye av episoden i ettertid... :)

Et anna eksempel e alle avisan. Æ hadde glømt kor fint det va å ha tilgang til alle slags avisa til enhver tid, bare rett under nesa di. Æ tar mæ sjøl i å rive med mæ Harstad tidende og Sagat når æ e på tur inn i lunsjen for så å legge de tilbake på plass når æ e ferdig. Og for ikkje å snakke om alle de gangan æ har lånt all slags rare bøker og de gangan æ har sotte i de blå stolan kor æ har prøvd å lese pensum, men har måtte gi tapt for søvnen som kom siganes. Visse ting forandre sæ ikkje: de blå stolan e enda her :)

Det som e forskjellen e at æ nu har nøkkelen tel den "indre verden" på UB. Det har æ ikkje hatt før. Andre dag på jobb gikk æ rundt for å teste at nøkkelkortet mitt passa der den skulle og vandra dermed i nye labyrinta. Herlig! :) Særlig da æ kom ned i kjelleren der "IT-guttan" sett og oppdaga akvariumet de hadde. Seriøst! En gammel svær pc-skjerm som de hadde tatt innmaten ut av gjennom toppen og rett og slett tilpassa inn et akvarium der. Så der svømme gullfiskan rundt, akkurat som de gamle skjermspareran. Fantastisk!

PS: æ har faktisk fått jobba litt konkret også, ikkje bære sprada rundt og kjent på følelsen av å være på et bibliotek hele dagen igjen ;)