lørdag 22. mai 2010

Smalltalk i taxi

Æ reise jo, som sagt, endel i jobben min. I det siste har æ hatt endel reisa og detta har ført tel endel taxitura til og fra flyplass og hotell osv. I den forbindelse har æ bynt å lure litt på det her med korsn man oppføre sæ i taxi osv. Kor sette man sæ når man ska ta taxi? Kor mye ska man snakke med taxisjåføren osv? Kor mye VIL egentlig taxisjåføren snakke med dæ...?
Alt det her beror jo såklart på korhenne du e når du tar taxi, om man e aleina eller om man e fleire, kati på døgnet du tar taxi og, såklart, kor mange alkoholenheta eller ikkje du har i skolten.

For eksempel: kor sette du dæ når du ska ta taxi? Det e liksom en sånn uskreven regel om at man ska sette bake i taxien UANSETT om man e aleina eller ikkje. Det e vel sånn uttrykket "ka, trur du æ driv å kjøre taxi eller?!!" kjæm fra når man e mange i bilen og førstemann man sleppe av sett framme og ingen gidde å fløtte sæ fram. Man SKA liksom fløtte sæ fram selv om man kanskje bare har nån 100 meter å kjøre tel neste ska av, for ellers kjøre man taxi. Mens I en taxi så skal man sette bak. Æ sette mæ nesten aldri bak. Hves æ e aleina og ska ta taxi, så sette æ må framme, alltid! Uansett om det e medt på dagen eller medt på natta og uansett kor mange alkoholenheta eller ikkje æ har. Det føles heilt teit ut å ikkje gjøre det.

Men SÅ kjæm man jo tel smalltalk'en. Det e i bunn og grunn ganske vanskelig å skulle småsnakke med en taxisjåfør syns æ, SÆRLIG om man e aleina. E man fleire så kan man liksom småprate bære sæ i mellom om ka som helst nesten og dermed bli det ingen pinlig stillhet i taxien. Har man i tillegg nån alkoholenheta i skallen så bli det aldri nåkka pinlig stillhet, iallefall ikkje i de taxituran Æ tar når vi e flere med. Da e det nesten en konkurranse i å fortelle den artigste historien høgast og se kor lang tid det tar før taxisjåføren faktisk ikkje greie å holde sæ lengre. Æ e derimot aleina så bli det ikkje så mykje snakk.. Kanksje litt om at "hælvettes taxikøen e så lang om natta" eller "KJØØR! Æ orke ikkje dele med NÅN! KJØØØØØR!" og så snakke man om for et opplegg det kan være å dele taxi med folk som ska nesten samme plass som dæ, men som du ikkje kjenne. Det bli alltid krøll med betalinga. Før man veit ordet av det e man heime (hves man ikkje e bosatt i KROKEN da... Da må du ha en tale forberedt tel taxituren heim).

Utfordringa mi de siste gangan æ har tatt taxi har vært det at æ har vært 1) aleina 2)medt på dagen eller ettermiddagen 3) det har vært en taxitur som e mellom 7-12 minutt. Da slit æ. Ka SKA man snakke med taxisjåføren om? Ka ska æ snakke med fyren som kjøre mæ fra alta flyplass tel Rica i sentrum om? Når man har snakka om været i 2 minutt så har man ingenting meir å sei. Da kjæm den pinlige stillheta og man sett og vrir sæ og håpe at ting ska gå fortere og nån ganga bynne man kanskje å bli så desperat at man faktisk bynne å snakke om forskjellige skavanka man har eller om bensinprisen eller ka som helst. Det e ikkje godt å sei ka man bynne med når man e desperat etter at stillheta ikkje ska komme.

Æ for min del har bynt å gi beng! Æ skit nu i det! Koffør ska man bynne å bry sæ så veldig med det? Æ kan leve med å sette å holde kjæft hves taxisjåføren kan og nån gang e det faktisk bære fint å sette å holde kjæft ilag med nån andre (det temaet der kan jo bli en anna blogg med en seinare anledning kanskje....)

Mine samtala med taxisjåføran i det siste på arbeidsreise har vært følganes:

"Hallo, flyplassen"
................ (betyr lang pause med stillhet og bilduring)
"Ja æ betale med kort. Æ må ha kvittering. Takk skal du ha, hadet!"

Keep it simple and short, sei nu æ!