torsdag 23. september 2010

Når man har virkelig heimlengsel

Nok en gang handle det her om ei reise, men hærre for ei reise!

Æ hadde vært i Karasjok i flere daga og skulle reise heim igjen en fredag. Denna gangen hadde æ faktisk løst HEILT heim tel Skånland, siden Eva skulle komme heim den helga og vi skulle bære ha det fint. Planen va klar og æ hadde bestilt flybilletta så æ rakk det ENESTE flyet som går fra Tromsø tel Evenes klokka 15.45.

Fredagsmorran gikk alt etter planen og æ tok buss fra Karasjok tel Lakselv halv 11 og sjekka inn og venta på flyet som skulle gå fra Lakselv tel Tromsø 12.30. Lite vesste æ ka æ hadde i vente.... Flyet vårres blei først forsenka og SÅ kansellert. Teknisk feil i Alta og det fikk ikkje lov tel å ta av.. Neivell.. Detta betydde at vi som va der hadde tre valg:
1) Vi kunne bli ombooka tel flyet som går 17.30 fra Lakselv. Detta flyet hadde imidlertid ikkje plass tel alle og sia det va nån unga som skulle reise så blei de prioritert.
2) Vi kunne fly fra Alta med et fly som gikk 18.00 (eller nåkka)
3) Vi kunne fly fra Hammerfest med et fly som gikk 17.03.

Vel.. For min del va æ jo fucked uansett. Æ kom jo ikkje tel å rekke det ENESTE flyet som går tel Evenes uansett. Ikkje ville æ kommet mæ til Evenes via Bodø heller fordi Avinor (de töntskallan) har endra på det flyet også så det va ikkje lengre ett alternativ. "Hælvette!" mumla æ mens æ tenkte hardt på korsn æ skulle gjøre det her. Vanligvis ville æ syntes det va fint, for da kunne æ stoppa i Tromsø og hatt ei helg der, men som sagt så VILLE æ faktisk heim fordi Eva kom. Men det e bedre å være haulaus enn rådlaus. Æ ringte tel Tor Gunnar og hørte om han hadde bil som skulle ned fra Tromsø og under over alle under han HADDE faktisk det. Hurra! Tor Gunnar redda dagen! Da kunne æ bære kjøre fra Tromsø og heim da. Alt i orden, bære litt seinare heime.

De fleste av oss blei booka om tel Hammerfest og blei sendt avgårde med minibuss. Æ regna på det og tenkte at æ kom tel å være heime i 21.00 tia. Det e jo rimelig greit det :) LITE visste æ ka æ hadde i vente. I Hammerfest va det jo, såklart, tåka tjukk som ertesuppa. Plutselig bynte det å ryktes i minibussen at flyan som skulle lande i Hammerfest ikkje har sikt nok og dermed lande en anna plass. Kor henne spør du? TAKE A WILD GUESS!!!?? Joda, i LAKSELV! JESUS! Jo meir vi nærma oss Hammerfest jo meir så vi at det her bli jo å gå rett tel gaiken, og så det gjorde. Flyet som skulle gå 17.03 kunne ikkje lande så det fløy tel Lakselv og landa der. Vi blei nok en gang booka om tel et fly som går 19.40 og kunne ikkje gjøre anna enn å vente og ringe TG og sei at æ bli forsenka, igjen...

Heldigvis bor Bjørnar i Hammerfest så æ kjeda mæ jo ikkje. Han henta mæ og vi poppa mikropopcorn i den ÜBERFÆNCYE leiligheta hannes. Meget fint :) Og så va det dags å fære tel flyplassen igjen. Da æ så ut stuvinduet tel Bjørnar så det jo lovanes ut og det va ikkje nå særlig med tåke. Men da æ gikk ut døra og så mot flyplassen va det ertesuppe. "hælvette...." MEN under over alle under så landa faktisk flyet, på 5. forsøk. FØRR en cowboypilot! Æ kom mæ tel Tromsø og landa i 20.30 tia. Der venta en bil tel mæ og æ fekk kjørt heim tel Skånland og va heime i 00.30 tia og helga med Eva va dermed berga!

Det e da man veit man har heimlengsel når man nærmest sette himmel og jord i bevegelse for å komme sæ heim når man har mulighet tel ei natt på hotell i Tromsø ei helg :)

lørdag 22. mai 2010

Smalltalk i taxi

Æ reise jo, som sagt, endel i jobben min. I det siste har æ hatt endel reisa og detta har ført tel endel taxitura til og fra flyplass og hotell osv. I den forbindelse har æ bynt å lure litt på det her med korsn man oppføre sæ i taxi osv. Kor sette man sæ når man ska ta taxi? Kor mye ska man snakke med taxisjåføren osv? Kor mye VIL egentlig taxisjåføren snakke med dæ...?
Alt det her beror jo såklart på korhenne du e når du tar taxi, om man e aleina eller om man e fleire, kati på døgnet du tar taxi og, såklart, kor mange alkoholenheta eller ikkje du har i skolten.

For eksempel: kor sette du dæ når du ska ta taxi? Det e liksom en sånn uskreven regel om at man ska sette bake i taxien UANSETT om man e aleina eller ikkje. Det e vel sånn uttrykket "ka, trur du æ driv å kjøre taxi eller?!!" kjæm fra når man e mange i bilen og førstemann man sleppe av sett framme og ingen gidde å fløtte sæ fram. Man SKA liksom fløtte sæ fram selv om man kanskje bare har nån 100 meter å kjøre tel neste ska av, for ellers kjøre man taxi. Mens I en taxi så skal man sette bak. Æ sette mæ nesten aldri bak. Hves æ e aleina og ska ta taxi, så sette æ må framme, alltid! Uansett om det e medt på dagen eller medt på natta og uansett kor mange alkoholenheta eller ikkje æ har. Det føles heilt teit ut å ikkje gjøre det.

Men SÅ kjæm man jo tel smalltalk'en. Det e i bunn og grunn ganske vanskelig å skulle småsnakke med en taxisjåfør syns æ, SÆRLIG om man e aleina. E man fleire så kan man liksom småprate bære sæ i mellom om ka som helst nesten og dermed bli det ingen pinlig stillhet i taxien. Har man i tillegg nån alkoholenheta i skallen så bli det aldri nåkka pinlig stillhet, iallefall ikkje i de taxituran Æ tar når vi e flere med. Da e det nesten en konkurranse i å fortelle den artigste historien høgast og se kor lang tid det tar før taxisjåføren faktisk ikkje greie å holde sæ lengre. Æ e derimot aleina så bli det ikkje så mykje snakk.. Kanksje litt om at "hælvettes taxikøen e så lang om natta" eller "KJØØR! Æ orke ikkje dele med NÅN! KJØØØØØR!" og så snakke man om for et opplegg det kan være å dele taxi med folk som ska nesten samme plass som dæ, men som du ikkje kjenne. Det bli alltid krøll med betalinga. Før man veit ordet av det e man heime (hves man ikkje e bosatt i KROKEN da... Da må du ha en tale forberedt tel taxituren heim).

Utfordringa mi de siste gangan æ har tatt taxi har vært det at æ har vært 1) aleina 2)medt på dagen eller ettermiddagen 3) det har vært en taxitur som e mellom 7-12 minutt. Da slit æ. Ka SKA man snakke med taxisjåføren om? Ka ska æ snakke med fyren som kjøre mæ fra alta flyplass tel Rica i sentrum om? Når man har snakka om været i 2 minutt så har man ingenting meir å sei. Da kjæm den pinlige stillheta og man sett og vrir sæ og håpe at ting ska gå fortere og nån ganga bynne man kanskje å bli så desperat at man faktisk bynne å snakke om forskjellige skavanka man har eller om bensinprisen eller ka som helst. Det e ikkje godt å sei ka man bynne med når man e desperat etter at stillheta ikkje ska komme.

Æ for min del har bynt å gi beng! Æ skit nu i det! Koffør ska man bynne å bry sæ så veldig med det? Æ kan leve med å sette å holde kjæft hves taxisjåføren kan og nån gang e det faktisk bære fint å sette å holde kjæft ilag med nån andre (det temaet der kan jo bli en anna blogg med en seinare anledning kanskje....)

Mine samtala med taxisjåføran i det siste på arbeidsreise har vært følganes:

"Hallo, flyplassen"
................ (betyr lang pause med stillhet og bilduring)
"Ja æ betale med kort. Æ må ha kvittering. Takk skal du ha, hadet!"

Keep it simple and short, sei nu æ!

lørdag 24. april 2010

Skjebnens ironi...

Det e ikkje ofte æ forsøv mæ og da mene æ sånn skikkelig FORSØV mæ. Dåkker veit av den typen der man forsøv sæ med flere time og ikkje bære 30 minutt eller nåkka sånt, for det tells ikkje alltid i mine øye, for som oftest har æ lagt inn nok tid på morran så æ kan ligge å slumre litt hves æ vil. Forsøv æ mæ da ei halvtime, så har æ stort sett ingen stress.

MEN, i går. I går forsov æ mæ, kraftig. Det hele bynte med at æ kvelden før tenkte at æ sku legge mæ rimelig tidlig så æ kunne komme mæ opp tidlig og på jobb, det va jo tross alt fredag dagen etter og æ kunne tenkt mæ å gå litt tidligere fra jobb og nyte Tromsø i sola om ettermiddagen. Lite vesste æ ka som va i vente for mæ...

Første tegnet på at nåkka va galt, skjønte æ da æ bynte å komme tel mæ sjøl og æ rett og slett hadde sovve mæ småsvett. Da e det nåkka som ikkje e som det skal, så fremst man ikkje ligg å søv i et telt eller i en lavvu en søndagsmorra på en festival om sommern, da e man gjerne korgesvett når man våkne... Men det e ikkje normalt når det e ørkedag, som det så fint heite. Neste tegnet mett va at traffikken va så stille i storgata. Normalt bruke det å være ganske mye trafikk på den tia av døgnet æ våkne men det va det altså ikkje nu. "Rart", tenkte æ og strakk mæ etter telefonen for å se ka klokka va..... DA bynte det...

Telefonen viste at klokka va 10.15.. ! "HÆH? Det kan jo ikkje stemme! Vekkerklokka på telefonen e jo stilt inn tel 06.45......!!!". I desperasjon keik æ på vekkerklokka Sigbjørn har på nattbordet men kom fort på at den, av en eller anna grunn, går altfor galt og æ har ikkje gidda å stille den. Æ måtte komme mæ ut i stua og sjekke om det her virkelig kunne være tilfelle og nærmest hoppa ut av senga og huska DA på at æ har ikkje linsan på mæ heller.. EN gang i måneden må æ bytte linsan mine og sia æ hadde glømt å ta med brillan oppover (som æ forsåvidt ikkje ser nå særlig med heller, sia de ikkje har vært justert sia 2001) så tok æ linsan av på kvelden før og skulle sette på mæ nye på morran. Blind som en grævling sprang æ rundt i stua som ei haulaus høns mens æ prøvde å huske kor det kunne være ei klokke i leiligheta. Sia æ ikkje SÅ nåkka spente æ jo såklart i det meste av stolbein og sekka som lå i veien før æ kunne konstantere at, joda, klokka VA 10.15.

"Shit, shit, SHIT! Æ har jo en rådssak som skulle være ferdig tel klokka 09.00 i morrest jo.....!" tenkte æ mens æ desperat (og fremdeles halvblind) prøvde å finne sekken så æ kunne ta opp jobbmobilen (som æ såklart hadde på lydløs). På den fant æ 5 ubesvarte anrop... Shit, shit, shit. Alle va bra den ene sjefen min som æ skulle se gjennom rådssaken med i morrest. Shit, shit, SHIIIIIIIIT! Æ heiv mæ over telefonen og ikkje før hadde ho rukke å svare så nærmest ropte æ "æ har forsoooove mæ! Æ våkna nu!" uten å tenke på at ho kanskje ikkje va klar over kæm som ringte ho. "Æ fær på kontoret NUH!" Heldigvis flirte ho nu lett tel det mæ og sa at æ ikkje trengte å stresse så veldig, men bare ringe ho når æ kom på kontoret.

Jada, men når æ først e forsovet mæ, så e adrenaline høgt i kroppen min og æ greie ikkje å roe ned. Æ susa inn på badet (mens æ smekka tåa ENDA en gang i dørstokkken, såklart) og bynte å rote i dassmappa mi etter linsan æ hadde tatt med. Fant en kor æ hadde skrevve en stor "V" som da såklart mente at den sku på venstre øye. PLutselig greidde æ ikkje å skjønne kor venstre øye mitt va når æ så mæ i speilet. Linsa mi va på venstre hand, men korsn venstre skulle den i når æ så på speilet? Venstre i hodet mitt eller venstre i speilet? Heldigvis skjønte æ etter ca 20 sekunds resonnement med mæ sjøl at den skulle i VENSTRE øye. Med linsan på plass heiv æ mæ i å pusse tennern og hørte at æ fekk ei melding på jobbmobilen fra sjefen min om at vi hadde fått ut dagen til å ferdigstille sakan våres og bare sende det til rådet sjøl, så æ trengte ikkje stresse. Puh, men æ va allikevel i modus nu og kunne ikkje stoppe.

Etter å ha hevve på mæ nåkka klea va det lett jogg inn tel kjøkkenet for å kaste et heilt brød i sekken samt en pakke med trønderfår, kle på sæ, hive sekken på ryggen å bynne å gå tel kontoret (som heldigvis ikkje e langt unna). Æ kjente æ bynte å roe mæ ned der æ va på tur bortover heilt tel æ traff på DØDEN for folk med dårlig tid: to nybakte mødre med SVÆRE barnevogne som har en ROLIG gange VED SIA AV KVERANDRE på fortauet.. Sweet jesus.... Ikkje kom æ mæ forbi dem med en gang heller, fordi det sto en butikkeier og spylte fortauet og æ måtte gå museskritt i mange meeeeter før æ kom mæ forbi. Gud bedre! Koffør, KOFFØR må de det? Koffør MÅ de gå rett atme kverandre og sperre HEILE fortauet og KOFFØR må de gå som om de e smurt inn i sirup? Gaaaaah! Aldri har lyskrysset vært tregere med å gi mæ grønn mann heller spør du mæ...

Etter mye om og men kom æ mæ inn på kontoret og fekk ordna det æ sku. Utrulig nok gikk det bra den dagen også og rådet fekk faktisk oversendt saken like før halv fire, men da har æ ete brødskive og alt foran maskina mens æ har skrevve og lest korrektur.

Da spør du dæ kanskje koffør æ har valgt å kalle innlegget mitt "skjebnens ironi"? Joda, det ska æ fortelle dæ. Det e fordi æ sett å skriv den her bloggen klokka 08.15 på en lørdagsmorra og æ har våkna heilt av mæ sjøl.... Hves ikkje det e skjebnens ironi, så veit ikkje æ ;)

mandag 29. mars 2010

Lukt, smak og minna

Æ e forferdelig treg med bloggen min, æ e klar over det. Men så bruke ikkje æ bloggen min tel å skrive om alt heller, men små ting som æ kjæm på eller som æ finn finurlig å skrive om. Nu e det på tide med en finurlighet igjen....

I det siste har æ tenkt på korsn smaka og lukta kan minne dæ på om forskjellige ting og kan utløse forskjellige følelsa hos dæ. For eksempel når æ smake fyrstekake, så minne det mæ om da æ va med pappa på biblioteket da æ va liten... Vi brukte alltid å ha ei fyrstekake som vi kosa oss med der og det minnes æ på kver gang æ et fyrstekake (som ikkje e så ofte nu meir).

Lukt kan og minne mæ om ting... For eksempel va æ hos tannlegen her en dag.. Generelt e æ ikkje gla i å gå tel tannlegen, æ hate det faktisk og æ spenne kver muskel i kroppen når æ ska dit. Det som e så rart e at når æ først e kommet i stolen, har fått bedøvelsen (gjør altså IKKJE nåkka større arbeid uten bedøvelse!!!) og tannlegen e i gang så e det ikkje så ille. Men før det e det nesten så æ bynne å gråte eller å brekke mæ mens æ vente på å komme inn og ikkje minst når de ska ta røntgen... Den der greia som ska holde tunga vekk fra tennern e alltid hard i kantan og den skjær sæ alltid inn i munnen når de ska ha mæ tel å bite på den.. Da bli æ kvalm og håpe at de e kjapp med å ta bildan før æ kaste opp i stolen. Men med en gang æ kjæm mæ inn tel Espen (min kjære, og utrulig nok fantastiske, tannlege) og vi e i gang så går det oftest greit. Tannlegen min e snill og spør mæ hele tia om det går bra og om æ vil ha pause osv. Æ trur det e derfor det går så bra, fordi han ikkje bli sur på mæ hves æ oppdage at bedøvelsen ikkje virke og æ spør om æ kan få meir. Han bære smile og gir mæ ei ny sprøyte mens han snakke om kor arti de e i radioresepsjonen i dag. Fantastiske Espen :)

Så ka e det som gjør at æ e så nervøs kver gang æ ska? Æ veit jo at Espen e kjempebra og at han ikkje bli sint på mæ uansett korsn æ ser ut i kjæften. Æ veit jo at æ ikkje bli å kjenne nåkka når æ har fått bedøvelse og æ veit jo at det går over. Men allikevel, når æ sett der på pauserommet så bynne æ å svette og anspenne mæ. Og nu har æ funne ut ka det e... Det e LUKTA. Lukta av venterommet hos tannlegen e faktisk heilt forferdelig og det minne mæ om barnetannlegen fra hælvette som æ hadde da æ va yngre. Lukta av fluor, lukta av et bor som har vært borti amalgan eller tenner generelt. Lukta av FRYKT!

Det e da det e godt å lukke øyan, ta et djupt åndedrag og tenke på følelsen av å sette på biblioteket med en bok eller et blad og en bette fyrstekake mens man e med pappa på jobb...

lørdag 6. februar 2010

Tips til den påleggsleie

For tia har æ vært litt påleggslei og det e liksom ingenting som e godt når æ ska finne nåkka i kjøleskapet. Men mat må man jo ha så æ hiv jo nåkka på brødskiva og matpakken før æ fær på jobb. Men når æ e påleggslei så bli det ofte sånn at æ føle mæ ikkje fornøyd med maten når æ har spist og æ trur at æ må ha nåkka meir for å bli ordentlig tilfredsstilt. Det betyr gjerne at Trucken ikkje e langt unna. Ned dit og kjøpe ett eller anna. Sjokolade, nåkka salt, sjokoladebolle, nåkka søtt, ka som helst egentlig. I lengden e jo ikkje det heller så bra, så æ har bynt å eksperiementere med ka som gjør matpakka litt bedre og meir fristanes. Æ har funne ut at det ska ikkje så mye tel egentlig...

Kvitost (enten vanlig eller jarlsberg, men for min del faktisk helst det siste) e ofte en ting som man kan bruke som grunnlag for mye morro. Ska ikkje så mye tel før kvitosten bli fantastisk hves man ikkje bære vil ha osten:
Ost og litt syltetøy på toppen
Ost og store skive med tomat
Ost og meir grønnsaker enn tomat i tillegg til tomat - agurk eller paprika (IKKJE den grønne)
Ost og kaviar
Ost og kaviar OG agurk
Ost og skinke av nå slag med en masse grønnsaker
TOAST (for pokker).

Smelta ost e liksom det BESTE som finnes og kan brukes i nesten alt. Peis på sei æ bære og maten bli kjempemessig!

Ellers så fungere det også med peanuttsmør. Veit det høres sykt ut, men når man e påleggslei e det faktisk godt. Brødskive med leverpostei agurk OG paprika (fremdeles ikkje grønn) e også godt.

Druer i matboksen man kan nible på mens man et ei brødskive med, ja du gjetta det, OST :)

Enjoy folkens. Som dåkker skjønne e det ost som gjeld når man ska eksperiementere med pålegg. Særlig smelta ost, som en fantasisk omelett som æ ska ete tel frokost nu... Njammis :)