fredag 30. mai 2008

Idylliske Lántdievvá

I helga e æ heime. Idylliske Lántdievvá som plassen også e kjent som. Det e altså så godt å være heime nån gang at det e heilt utrulig. Da vi kom ned på torsdagskveld så hadde såklart mamma bacalao klar på ovn tel kveldsmat. Steike det va godt! Og i dag slo ho tel med gomba, som smakte så himmelsk at det nærmest smelta på tunga.

En anna ting e at æ plutselig befant mæ på tur tel fjells en aldri så liten kveldstur. "Ska ikke vi bestige en fjelltopp før vi drar herfra?" fekk æ plutselig spørsmål om i formiddag. "eeeh.... joda bevares. Det kan vi vel det..." Og avgårde bar det. Etter middag pakka vi en liten sekk med det nødvendige: setteunderlag, jakke i telfelle det blei kaldt, kamera for å skaffe bevis, eple, cola og såklart bamsemums. Enklast va jo å gå over elva og opp Broderstad og på den fjelltoppen der. Etter å ha grumla litt over at "faen det va mye brattere her enn æ huska..." så va vi på det lille platået som e perfekt for en liten rasteplass. Det va så utrulig fint. Steike svett og anpusten va æ jo såklart, æ e jo strengt tatt ikkje byge førr å bestige nåkka fjell æ, men fornøyd med bragden. Etter å ha hevve i mæ litt bamsemums og brus så innså æ en ting: Planterhaugen e like fin fra fugleperspektiv.

Og nu veit æ ka dåkker tenke.. "Ka i hælvette e potetball?" ;)

søndag 25. mai 2008

De gamle helter dør aldri

I dag har æ vært å sett den siste Indiana Jones filmen. Fantastisk altså! Alle de gamle følelsan kom telbake og det begynte nærmest å sitre gjennom heile kroppen da æ så han plassere hatten på hodet i begynnelsen av filmen. "Jøss, he's still got it..." tenkte æ og satte mæ godt tel rette. Heilt sia æ så min første Indiana Jones film - den tredje filmen - har æ vært forelska i han. Æ har egentlig aldri skjønt koffør, for æ har aldri syntes at Harrison Ford e SÅ pen i andre filma. Det e nåkka med Indy (som æ føle at æ kan kalle han etter alt vi har vært gjennom) som gjør han attraktiv og sexy. Har lenge lurt på KA det e som gjør det. E det pisken og hatten? Va det den dagboka tel faren hannes (spelt av Sean Connery, som forøvrig heller ikkje e så ille, men det e ei anna historie) med alle tolkninge av gamle kultura og språk som gjor det? Eller kanskje det at han på finurlig måte kom sæ unna alle bad guys? Plutselig slo det mæ: han e arkeolog. Nu i kveld da æ så den siste filmen slo det mæ at det e DEt som gjør han så sexy i mine øya. En mann som kan tolke symbola fra gamle og utdødde kultura, som kan snakke en masse språk og som har bære gode intensjona når han finn skatta. Ikkje som de andre som bli grisk og grådig av synet av gull og som kun tenke penga. Indy vil kun det beste for det han finn og vil beskytte gamle skatta og historie fra alle de som vil tjene penga på det. Den amerikanske skolen i sosial antropologi har mye meir arkeologi i sæ og har en historikk bak sæ som de som kjæm og græv opp beinan tel urfolket og ska studere dem. Sjøl har æ aldri likt den sia av antropologien, men æ forstår nu at det e det som gjør Indiana Jones så attraktiv i mine øya: han e på en måte antropolog.

I den siste filmen skuffe ikkje Indy nåkka og leve opp tel forventningen. Da filmen va ferdig va æ fornøyd med to ting: at æ hadde funne ut KOFFØR æ e så forelska i Indiana Jones og at æ heilt tydelig har valgt rette studian å avlevere en master i ;)

mandag 19. mai 2008

Hurra for 17. mai

Etter lang tid med bloggtørke av fleire grunna har æ bestemt mæ for å bynne å blogge igjen. I den første har æ tenkt å fortelle historien om da æ hadde levert masteroppgaven min og sku begi mæ ut på feiring av det i helga.

Æ kan jo fortelle at æ på fredag har vært på MARGEfylla. Sprit såklart! Fy fader førr en kveld. Det heile bynte jo bra med at man va på vorsj først hos mæ og så bevegde vi oss ned tel byen tel Ida og dem på fest. God og full blei man og lykkelig va man jo førr å ha levert mastern.

Lørdagen gikk ut på å spy fra æ våkna i halv 11 tia tel i 3, halv 4 tia. Fantastisk. Våkna med en HÆLVETTES haupina og va kvalm. Gikk like greit på dass førr å spy og tenkte at "ja det va nu godt det va unnagjort" , tok mæ en paracet og la mæ ned i senga igjen. Lite vesste æ ka æ hadde i vente. Etter ca 15 min så blei æ drittkvalm igjen og måtte spy enda en gang. Tok så en ny paracet (sia æ kasta opp den første og enda hadde ondt i hauet) og la mæ igjen. Etter 20 minutt måtte æ pinade spy igjen. Da æ hadde spydd 4. gangen fant æ ut at det her kunne ikkje bære være fyllesjuka. Æ hadde nok fått et snæv av rækarsjuka (eller omgangssyke om man vil) i tellegg tel at æ va ødelagt av spriten æ drakk dagen før. Æ kan jo summere det heile med at æ spydde 8 ganga i løpet av de få timen æ va våken. Siste gangen va det så fysisk ondt at æ nesten bynte å skrike i tellegg mens æ lå med hauet i dassen og stille sa "æ klaare ikkje meir. Drep mæ nu!"

Heldigvis kom Rose og Anne Marja oppover tel mæ i 1 tia eller nåkka sånt og laga middag og hang med mæ. Sjøl måtte æ såklart spy like før middagen sku etes, sia æ så riimiin ramiin hadde spist 5 flak potetgull av Rose ca 30 min tidligar. Og så spiste æ litt middag, spaghetti og kjøttdeig med classico tomatsaus og så gikk det 20 min så måtte æ spy det og opp. Og sånn holdt æ på fram tel i tre tia. Da va æ ikkje grønn i trynet meir i følge Rose. Så lå æ bære og sov tel i halv ni tia på kveln tel Inga kom heim og huta mæ i dusjen og dro mæ med på fæst ned tel Holt kor Bertil hadde bursdagsfæst. Der satt vi å drakk og showa tel i 2 tia på natta før Rose og æ fant ut at vi går bære heim tel mæ, steike en pizza og ringe for å trakasere Marina. Alt i alt en fin kveld.

Ka har æ lært av det her? Joda, at det e bære å vokse armhulan. Det e ikkje så ille som man ska ha det tel.