lørdag 11. april 2009

Bæstemorhusets gamle minna

Nu har æ altså fått mæ ny jobb som rådgiver på Sametinget og kontorplass på Vardobaiki. Det einaste æ egentlig har gjort e å bytte kontor og arbeidsgiver, men det føles som litt av en overgang det og faktisk. I den forbindelse bestemte æ mæ for at æ ville fløtte ut av pikerommet mett i kjellern hos mamma og dem og inn i Bæstemorhuset og nu e det gjort. Det va rart å sove der de første nettern, for det slo mæ at æ faktis aldri har gjort det før. Det har alltid vært nån fleire enn mæ som har sovve der, det være sæ halve slekta eller bære Bæstemor og æ. Æ va ganske spent på korsn det sku gå å sove der og korsn uldda'en sku enten tulle med mæ eller ikkje like at æ sov der. Men det gikk utrulig nok bra å sove der og æ har ikkje følt nåkka ubehag, faktisk bære det motsatte. Det e skikkelig godt å koke kaffe på bestemor sin kaffekjel og å måtte huske på å skru varmtvannstanken under kjøkkenvasken på 3 når æ ska ha en storoppvask så æ ikkje bli fri for varmtvann.

Det e mange minna som dukke opp når man står der og gjør en så enkel ting som å skjære sæ brødskiva med kjøkkenbenken. For eksempel så satte æ heilt automatisk frukta æ kjøpte mæ inn i hjørneskapet over kjøleskapet og melet, spaghettien og posematen inn i skapet atme vasken. Det e der de høre heime. Æ har ikkje tall på kor mange ganga æ har kommet inn i kjøkkenet og bæstemor har bedd mæ om å ta mæ frukt i hjørneskapet. Egentlig så bynte ho alltid med litt større ting og så jobba ho sæ nedover: først middag, så brødskive og telslutt frukt. Nåkka måtte æ ete, æ kunne ikkje fære derfra uten å ha fått verken vått eller tørt av ho. Så da brukte vi å sette å ete appelsin på kvær vårres sia av kjøkkenbordet mens vi ikkje sa nåkka som helst egentlig. Men ofte va det ikkje behov for å sei så mye, anna enn å høre om nytt.

Samtidig da æ sku innstallere mæ på stuloftet så måtte man jo innom det lille rommet på baksia av stuloftet og kike. Der har man og en masse minna fra, deriblant da Arnstein, Lars Oskar og æ hadde "hemmeligklubben" der inne om sommern eller den gangen da Eva, Julia og æ bære hang der inne og æ uheldigvis greidde å knuse vinduet der inne. Fytti for et rabalder det blei, ikkje fra mamma eller bestemor, men fra mi sia fordi æ va så lei mæ for at vinduet va knust. Heldigvis gikk det nu greit det og.

Det føles liksom litt rart at det e æ som e den som bor der nu og ikkje bære e på besøk, men samtidig så føles det veldig godt å sette med kjøkkenbordet med middagen og kike på korsn bila som kjøre over bakken innover Planterhaugen...