Smaken er som baken....

I det siste har æ tenkt litt over korsn smaka endre sæ etterkvert som man bli eldre. Og nu tenke æ på nåkka som æ e veldig gla i: mat. Rart korsn man plutselig bynne å spise ting (og som oftest faktisk LIKE dem) som du ALDRI hadde trudd du sku ete da du va yngre. Personlig har æ mange eksempla på det. Tomat og ketsjup va en stor nei i min gane da æ va lita og i tenåran. Æ har aldri likt verken det eine eller det andre. Men plutselig så bynte æ å spise litt ketsjup og nu kan æ jo nærmest ikkje leve uten det på visse ting (har man vært student så veit man kor viktig det kan være med ketsjup for å få makaronien etanes når det bynne å skrante på studielånet). Og tomata, særlig cherrytomata kunne æ ikkje leve for uten akkurat nu. Ingenting e vel som en "eksplosjon av smak når man tygge en søt cherrytomat i munnen? Mmmmm...

Da æ jobba i barnehagen i 2006 la æ merke tel at det va mange unga som spiste kvitost med kaviar under og æ undra mæ veldig over det, for kaviar va virkelig ÆSJ enda æ va 24 på den tia. Men så prøvde æ og nu kan æ nesten ikkje ete kokt egg uten kaviar på og like å ta brødskive med kvitost og kaviar på. Veldig godt!

Og når man snakke om ost. Detta e nemlig min siste "aha-opplevelse" innefor matsmak. Tel nu har æ bære holdt mæ tel gaudaost ka angår kvitost utenom litt græddost innimella osv, men jarlsbergost har æ holdt mæ langt unna. Den einaste plassen den e etanes på e på grandisen, da merke æ den ikkje. Huske den jula vi endelig fekk mikrobølgeovn i julegave. Sigbjørn og æ va i ekstase. Virkelig! Det gikk på ostesmørbrød over en lav sko heile resten av kvelden samt første juledag. Og såklart blei vi jo fri førr ost, nåkka som måtte gjøres nåkka med 2. juledag da butikkan åpna igjen. Æ va klar førr å handle omså kor mye ost nu som æ kunne smelte den i mikroen. Som sagt så gjort og pappa og æ dro ned tel Evenskjer for å handle. Æ sprang rett tel hylla der ostan lå. Det her va før vi fikk kilosbettan med gaudaost og æ va ute etter det største æ kunne finne såklart! Æ tok med mæ den største osten æ fant og bynte å bære i handlevogna tel pappa. Ikkje bære en, men minst 5 betta med den store osten. Da æ kom bortover og pappa så mæ sa han forsiktig: "Er du sikker på at du skal ha så mye av denna osten da?" Æ svarte fornærmanes at ja såklart skulle æ det! Æ sku jo ha ostesmørbrød jo! Og det va jo like lurt med store osta! Pappa prøvde nok en gang å forklare mæ at kanskje æ skulle ta de mindre, men æ va fast bestemt på at de her sku æ ha. Og sånn gikk det... Vi dro heim med 5 pakka ost som va stor og fin. Med en gang æ kom heim heiv æ mæ over den og lagde mæ to ostesmørbrød og satte mæ ned for å virkelig nyte dem. Det va da æ skjønte koffør pappa hadde spurt så veldig. Den osten smakte nemlig IKKJE som gauda. Den hadde mye meir smak og va absolutt ikkje nåkka god. Æ hadde såklart røska med mæ 5 pakka med JARLSBERG. Gjett om skuffelsen va stor da æ innså at det her greidde jo ikkje æ å ete nåkka av (og gjett om Sigbjørn hadde skadefryd, men det e ei anna historie). Enda på visa va at pappa stakkars blei settanes heilt tel februar (sannsynligvis) å ete jarlsbergost. Vi hadde jo tross alt 5 pakka som måtte etes opp, og den kunne jo ikkje bli dårlig heller :p

Denna episoden har hengt med mæ heilt sia og æ har ikkje ete nå særlig med jarlsbergost sia den gang. De få gangan æ har tatt feil hves æ har ete hotellfrokost har den skiva med ost blitt erstatta med vanlig gauda. Men for ikkje så lenge sia sku æ fikse mæ ei brødskive med ost heime i Tromsø. Ost ville æ ha og osten lå i en vanlig brødpose uten pakninga på. Æ fiksa mæ skive og bynte å spise. Ikkje før æ va kommet tel andre skiva innså æ at den litt annerledes, men gode smaken, va jarlsbergost. E det mulig? Æ har plutselig endra syn på den smaken også og nu har æ gått tel innkjøp av jarlsberg heller enn vanlig gauda heime.

Nu vente æ bære på ka det neste bli.... Det sku fanden ikkje forundre mæ om æ bynne å like ræke neste gang... Det hadde vært heilt absurd, for det fordræg æ ikkje...