onsdag 1. juni 2011

En smak av sommereventyret

I helga va æ på Márkospetakkel i Harstad. Ellen Berit går produsentstudie og som avsluttanes oppgave hadde ho og ei anna laga tel Márkospetakkel – en smakebit av det som skjer på Márkomeannu. Det heile va som et mini-Márkomeannu egentlig, med et lite marked med salgsboda, matlavvo med smaksprøva av samisk mat og en liten trailerscene med konserta. Æ hadde fått det ærefulle oppdraget i å presentere årets program for Márkomeannu og å være konferansier fra scena i lag med Susanne.

Æ va veldig spent på korsn det her skulle føles, om det skulle føles unaturlig å ha festivalen uttaførr festivalplassen, om det skulle være rart å sprade i kofta i Harstad en heil dag og om det skulle være folk der i det heile tatt. Det va sol i Harstad, det va folk på torget, det va fleire lavvua og det va smakebita av samisk språk hengt opp rundt omkring torget som laga ei perfekt ramme for det heile.

Det blei faktisk en smak og følelse av at Márkomeannu nærme sæ for mæ, på alle måta. Tel og med da ting va over og folk bynte å forlate va det jo nån som måtte ta sæ av å rigge ned alt som hadde blitt satt opp på torget. Susanne og æ blei igjen for å hjelpe tel og da blei det jammen en smakebit av dugnadsarbeidet også. I det Thomas Ole og æ hadde tadd ned lavvu nummer tre merka æ at det tel og med ga mæ en forsmak av korsn de fine akademikerfingran mine va øm etter å ha revve og slette i lavvustenger og partytelt.

Det heile fekk mæ faktisk tel å glede mæ. Æ va sliten etter en heil dag i kofta og komoga (det e ikkje de beste skoen å gå med på asfalt i lengden) men allikevel kjente æ da æ kom heim at æ gleda mæ. Æ glede mæ tel å gå opp bakken tel Gállogieddi og bli anpusten og skoltsvett. Æ glede mæ tel å egentlig ikkje vette ka æ driv på med i begynnelsen når æ bynne å ska snekre, sage og skru, men for å faktisk føle at æ får litt meir peiling etterkvert som dagan går og fingran bli vant. Æ glede mæ tel å se av museumstunet skapes om tel festivalplass. Æ glede mæ tel kaffepausan, tullsnakket og mimringa om ”huske dåkker det året scena nesten datt ned?” eller ”huske dåkker den gangen da den personen gjorde sånn og sånn” etterfulgt av den gapskrattinga som bære vi kan få tel. Æ glede mæ tel folk bynne å komme tel festivalen, tel bodan fylles med duojera og andre som skal selge. Æ glede mæ tel lavvuan og teltan bynne å dukke opp på festivalcampen og ikkje minst: æ glede mæ tel alle konsertan og alt anna som skal skje under festivalen. Æ glede mæ tel og med tel å rydde opp, selv om vi e dørgesliten og aller helst vil la det ligge tel neste måned.

Márkomeannu e i anmars og det føles så herlig å ha fått en smakebit på det i helga – både det fine med å gjennomføre og det slitsomme med å rigge opp og rigge ned. Æ føle mæ klar tel å sette i stand og gjennomføre sommerens vakreste eventyr. E dåkker klar tel å være en del av den? :)

PS: sjekk ut det fæncye progammet vårres og følg med på festivalen heimesie utover ;)


http://issuu.com/markomeannufestivala/docs/programmagihppu2011


http://www.markomeannu.no


1 kommentar: