Dugnad, sommer og sol

I går kveld va æ på min første dugnadsøkt for Markomeannu i år. Det e rart med det, men vanligvis har det brukt å være et skikkelig ork å gjøre det, ikkje minst å KRÆKE mæ opp den bakken som e tel Gallogiedde de første gangan før man lære bakken "å kjenne". Men denna gangen va det annerledes. Æ gikk opp bakken og va ikkje særlig anpusten eller sliten da æ nådde toppen, enda æ gikk i normalt tempo (for MIN del såklart). Det va tel og med sånn at æ kunne sei "neida" tel Runar da han spurte om æ va for svett tel at han kunne gi mæ en klæm. Wow... Så va det arbeide da. MASSE gressklepping og raking av gress, nåkka som æ virkelig ikkje e så gla i å gjøre. Men vi satte i gang. Æ raka og raka. Ikkje skjønne æ heilt ka den bonden som har slått der oppe har tenkt på i år, for bære på den flækken æ raka lå det igjen gress som va nok tel å fylle en rundball, det e æ sikker på. Og æ tør ikkje tenke på korsn det ser ut lenger NED i bakken kor vi ikkje gidde å rake. Poenget e at æ raka tel den store gullmedaljen (syns æ nu sjøl da) og det va folk som slo opp bodan, folk som klepte med kantklepper, folk som klepte med gressklipper osv. I tillegg va det vafla og kaffe og skitsnakk med guttan. Da va det sommer for min del. Det bli liksom ikkje skikkelig sommer uten å jobbe dugnad på Markomeannu med alt det som følge med av kaffedrekking, vaffelspising, fliring, småkjæfting og mimring om tidligare festivala og korsn vi brukte å gjøre det før, for så å reste på hauet og lure på ka vi tenkte på.

Fantastiske markasamiske sommern :)