Flykultur

I jobben min så reise æ endel og nu i forrige uke va æ i Alta i nån daga på strategimøta. Detta innebærte å fly fra Evenes tel Alta og telbake igjen. Det e ikkje akkurat en strekning som innebære ett fly, men det innebære minst en mellomlanding i tromsø før man går på tel Alta. Denna gangen måtte æ faktisk ha ei ekstra strekka å reise for å komme mæ heim tel Evenes på samme dag. Returruta mi va Alta-Tromsø-Bodø-Evenes. Sykt, æ veit, men æ kom mæ iallefall heim på samme dag og klokka va ikkje så langt på kveld heller :)

Anyway, etter å ha reist fleire strekke på to daga enn man normalt gjør for å komme sæ tel philadelphia (nesten) så har det slått mæ det her med "flykulturen" og ka man gjør og korsn man oppføre sæ. Ofte vitses det jo med det her med at folk reise sæ så og sei meengang flyet har gjort en anelse tel å stoppe opp og man e med gate'en. "At de gidde å drive å stå i kø, bære for å komme 3 sekund fortere til bagasjebåndet kor man uansett må stå å vente på bagasjen kjempelenge. Ka de stresse med egentlig?" osv osv osv.

MEN, æ har egentlig skjønt det. Etter å ha sotte en stund i de flyan som jo går her i norge (og SÆRLIG nordpå) så vil man rett og slett strekke på beinan. Det e ikkje akkurat god plass tel beina uansett om man kun e 1.60 høy som æ e. Æ skjønne godt at folk reise sæ opp så fort de kan, for i det minste bli risikoen for blodpropp i beina mindre hves du står i 4 minutt og får rørt LITT på beinan iallefall sånn at blodomløpet kjæm igang igjen etter å ha sotte klemt mellom setan på flyet. En anna ting oppdaga æ plutselig nu i forrige uke da æ hadde returruta mi heim. Greit nok så kjæm man sæ ikkje fortere tel bussen eller taxien eller ka som helst selv om man absolutt vil reise sæ fortest mulig og komme sæ ut. Egentlig så veit vi alle det innerst inne, at man kan like gjerne bære bli settanes litt tel og ikkje stresse sånn med det. Men det e nåkka med følelsen. Følelsen av at man e nån skritt nærmere "final destination" og man kan komme sæ ut av flyet og nærmere dit man vil. Enten man vil heim etter to daga med møta og vil ligge på sofaen eller man e på tur for å treffe nån som man ikkje har sett på en stund og som man veit står å vente med bagasjebåndet. Følelsen av å komme sæ nærmere målet e grunnen tel at man sprett opp og kjempe om å ha plass nok tel å ta på sæ jakka uten å slå ned både folk foran og bak dæ (for ikkje å snakke om å smekke arman i bagasjehyllan).

Æ syns det e heilt greit å gjøre det og æ tilhøre den gruppa som fortest mulig bære kjæm sæ på beinan. Det føles som en liten seier kvær gang æ faktisk får plass tel å få på mæ jakka og stå å vente før andre greie det. Veit ikkje koffør, men sånn e det bære.

Det æ derimot ikkje alltid skjønne e de som stille sæ opp når det e boarding i gate'en og man ska INN i flyet. Særlig ikkje hves man har seteplass allerede, men heller ikkje hves man reise aleina (som æ ofte gjør) og det ikkje e setereservasjon men førstemann tel mølla. Heilt ærlig så foretrekke æ å vente tel nesten siste person e gådd på flyet før æ reise mæ og stille mæ i køen. På den måten e stort sett alle setan opptatt av minst én person og æ kan sette mæ ytterst i medtgangen. Det e et taktisk spell fra min side, fordi når æ sett med medtgangen så e det MYE større sjanse for at æ kan reise mæ og vente på at flyvertinna ska få åpna døra... ;)