Drag me out of the cinema

På tirsdag fant Børre og æ på at vi skulle fære på kino. Egentlig skulle vi se på Angels and Demons sia vi ikkje fekk sett den i Harstad i forgje uke, men så så vi plutselig at "Drag me to hell" va kommet. Den hadde vi lest om i Magasinet da vi venta på den utruuuulig gode burgern på Lødingen Hotell nån daga i forveien og den hadde fått gode kritikka og virka veldig spennanes.
Æ har jo alltid vært sånn at æ like å få mine adrenalinkick av å se skrekkfilma, that's how I do it, liksom. Vi bestemte oss for at den her ville vi se, man har da overlevd the Grudge, The Ring, Dark Water og andre crazye filma så den her kunne jo bære føye sæ i rekka.

Hærregud kor feil vi tok. Etter 45 minutt i filmen kor æ hadde hatt frysninge stort sett heile tia (og ikkje bære LITT, men HEILE kroppen hadde frysninge og æ satt med en lamma følelse i kroppen) så erklærte æ at: "æ greie ikkje det her, æ greie seriøst ikkje det her meir!" Men æ holdt mæ nu der inne i ca 10 min tel heilt tel Børre også erklærte at det HER blei for mye. Vi gikk. Og gla e æ for det! Æ hadde sannsynligvis måtta fløtta ut av bestemorhuset fordi æ ville trudd at alle lyda va sigøynerdama som va ute etter mæ...

Men ka e det som egentlig fekk mæ tel å reagere så hardt på nettopp den HER filmen og fekk mæ tel å måtte forlate når æ har greidd å sette gjennom the grudge, Villmark osv som kan være like ille? Æ trur det har nåkka å gjøre med måten man e oppdratt på. Man ska ikkje legge sæ ut med visse folk og man ska ikkje herme eller plage andre for mye, for man veit aldri ka de kan finne på å gjøre. I telfelle i filmen va det ei gammel sigøynerdame som følte ho hadde blitt ydmyka av den søte dama i banken og ho heiv en forbandelse over ho. ANGST!

Heile veien heim gikk æ og priste mæ lykkelig for at æ ikkje har lagt mæ ut med nån sigøynera eller andre som kan finne på å kaste en forbainnelse over mæ (iallfall håpe og trur æ ikkje det).
Enden på visa va og at vi måtte bære sette på Team America for å være sikker på at vi ikkje hadde "the gypsy queen" som det siste i underbevisstheta vårres. Ingenting som en god latterliggjørelse av Amerihkka for å glømme alt anna skummelt i verden...

Do-kultur

Har tenkt endel på det her med å gå på do og de valg man gjør der. Nu tenke æ ikkje på når man går på sett personlige dass heime eller forsåvidt hos nån andre, men når man e på "offentlige institusjona" eller nåkka sånt. For eksempel på universitetet eller på kinoen, kor man har mange dass å velge mellom.

Når man kjæm inn på et dass kor det e mange døre å velge mellom, korsn dør velge man da? Æ får min del går alltid for nån døre i midten og nesten aldri velge av nån av de to ytterste. Det kan henge sammen med at æ har erfaringe med at de dassan ytterst alltid e tett eller nesten tett og dermed kan man bli utsatt for en vanskelig situasjon når man e ferdig med å gjøre det man kom førr. En anna faktor som spelle inn kan være om ei dør e lukka eller åpen når man kjæm inn. Æ bruke å gå for døra som e åpen (av de i midten såklart) og som æ høre det ikkje sildre fra (som kan indikere at nån nettopp har vært der inne).

Men det e jo også litt rart. Koffør velge nån, når man har bæsja å levne døra på gløtt? Detta e egentlig nåkka som æ aldri har tenkt på før Børre kommenterte at "æ skjønner ikke koffør folk har behov for å dele dritlukta si med resten av dassen..." og han har forsåvidt et godt poeng med det. Kanskje sette man døra på gløtt fordi man vil være snill med evt nestemann som går inn der, så man ikkje trenge å bli truffet av en vegg med dritlukt når man åpne døra, men at det e overkommelig å sette der inne. Allikevel bli det ikkje nåkka bedre å spre det ut i "fellesarealet" på dassen heller, spør du mæ.. Da bli det jo smærte for mange andre i tillegg tel den stakkars jæveln som går inn etter nån har drette der inne.

En anna klassiker bruke å være å demonstrativt vifte handa foran næsa når man kjæm ut av et avlukke der det har vært nån før som har bæsja. Liksom for å signalisere tel nån som står utfor at "ja gurimalla her va det nån som har drette skikkelig.." Koffør gjør man det? Heilt ærlig fatte æ ikkje vitsen, for kvær gang nån gjør sånt hves Æ står utaførr, så tenke æ bære "ja klaaart at det ikkje va du som stinka ut det avlukke der..."

Æ oppfordre herved alle tel å bære gi balle i det og heller kommentere hves det virke som at andre merke lukta fra avlukket du kom fra. Bære nikk triumferanes å sei nåkka sånt som: "jepp, that's MY work" mens du smile og vaske hendern. For det e jo DET alle sammen kjæm tel å tru uansett, så koffør ikkje bære take it all the way.... ;)