Drag me out of the cinema

På tirsdag fant Børre og æ på at vi skulle fære på kino. Egentlig skulle vi se på Angels and Demons sia vi ikkje fekk sett den i Harstad i forgje uke, men så så vi plutselig at "Drag me to hell" va kommet. Den hadde vi lest om i Magasinet da vi venta på den utruuuulig gode burgern på Lødingen Hotell nån daga i forveien og den hadde fått gode kritikka og virka veldig spennanes.
Æ har jo alltid vært sånn at æ like å få mine adrenalinkick av å se skrekkfilma, that's how I do it, liksom. Vi bestemte oss for at den her ville vi se, man har da overlevd the Grudge, The Ring, Dark Water og andre crazye filma så den her kunne jo bære føye sæ i rekka.

Hærregud kor feil vi tok. Etter 45 minutt i filmen kor æ hadde hatt frysninge stort sett heile tia (og ikkje bære LITT, men HEILE kroppen hadde frysninge og æ satt med en lamma følelse i kroppen) så erklærte æ at: "æ greie ikkje det her, æ greie seriøst ikkje det her meir!" Men æ holdt mæ nu der inne i ca 10 min tel heilt tel Børre også erklærte at det HER blei for mye. Vi gikk. Og gla e æ for det! Æ hadde sannsynligvis måtta fløtta ut av bestemorhuset fordi æ ville trudd at alle lyda va sigøynerdama som va ute etter mæ...

Men ka e det som egentlig fekk mæ tel å reagere så hardt på nettopp den HER filmen og fekk mæ tel å måtte forlate når æ har greidd å sette gjennom the grudge, Villmark osv som kan være like ille? Æ trur det har nåkka å gjøre med måten man e oppdratt på. Man ska ikkje legge sæ ut med visse folk og man ska ikkje herme eller plage andre for mye, for man veit aldri ka de kan finne på å gjøre. I telfelle i filmen va det ei gammel sigøynerdame som følte ho hadde blitt ydmyka av den søte dama i banken og ho heiv en forbandelse over ho. ANGST!

Heile veien heim gikk æ og priste mæ lykkelig for at æ ikkje har lagt mæ ut med nån sigøynera eller andre som kan finne på å kaste en forbainnelse over mæ (iallfall håpe og trur æ ikkje det).
Enden på visa va og at vi måtte bære sette på Team America for å være sikker på at vi ikkje hadde "the gypsy queen" som det siste i underbevisstheta vårres. Ingenting som en god latterliggjørelse av Amerihkka for å glømme alt anna skummelt i verden...